I boken "Det
siste du skal se er et ansikt av kjærlighet" handler om et samfunn og store beskrivelser om hvordan dette er
organisert og bygd opp. Til og med gulvet i en gymsal blir beskrevet i detalj.
Handlingen baseres rundt en familie bestående av faren Roy og sønnen Aksel, og
Kjersti som jobber som primærkontakt for den handikappede eleven Siri. Gjennom
boken følger vi deres hverdag i denne kommunen. Roy sliter med seg selv og sitt
selvbilde og han prøver ofte å finne bekreftelse på hans eksistens. Kjerstis
liv er til tider veldig krevende i spesialklassen. Hun får også etter hvert et
forhold til taxisjåføren Morgan. Boken handler mye om drømmer, våre
forhåpninger og livet. Selve samfunnet står sentralt. Alle deler av
befolkningen får en plass i denne boken. Både bussjåføren, kjørelærer,
sykepleier, rektor, elever og kronprinsen.
Jeg mener
forfatterens prosjekt er å fremheve selve samfunnet og dets eksistens. De store
kontrastene og hvordan nye sider av en kommune og personer kommer frem i lyset.
Å gi hverdagslivet et ansikt.
Innholdet er preget
av mye skildringer, beskrivelser og sammenlikninger. Handlingen svermer rundt
hverdagslivet i en kommune og i et samfunn. Karakterene er beskrevet og
fremhevet som noe helt naturlig hvor vi får vite hva de tenker, gjør og
handler, kanskje i overkant mye? Miljøet er beskrevet i stor grad som noe
vanlig, men også hvordan dette påvirker oss som mennesker. Spesielt mener jeg
dette kommer tydelig frem med tanke på Siri som er funksjonshemmet. Hvordan hun
takler samfunnet som er organisert og bygd opp for "vanlige"
mennesker. Nye ansikter, nye sider ved vårt hverdagsliv og hvordan kontrastene
i et samfunn påvirker oss ulikt. Tempoet i handlingen kunne ofte virke veldig
sakte, andre ganger litt kjappere. Dette mener jeg fremhever budskapet og
karakterene i boken.
Jeg mener boken var
interessant og fikk frem prosjektet i boken på en ny og original måte. Boken
var billedlig og litterær, men likevel gav den handlingen, hverdagen og
karakterene sin egen profil og sitt eget ansikt i en helt vanlig kommune i et
helt vanlig samfunn.
Godt innlegg. Du klarer uten tvil å få frem hva denne romanen handler om. Setningen «selve samfunnet står sentralt» er i seg selv veldig beskrivende.
SvarSlettDenne sjangeren mestrer du godt. En oversiktlig og fin blogg. Synes spesielt presentasjonen av deg /prosjektet er bra. Dette blogginnlegget er også fint. Synes du formulerer det du tenker er forfatterens prosjekt, på en god måte.
SvarSlett